Prevensjon ved sykdom og medisinbruk

Kombinasjonspiller, p-ring og p-plaster inneholder østrogen og gestagen. Hormonspiral, p-stav og gestagenpiller inneholder bare gestagen. Kondom og kobberspiral er hormonfrie. En sykdom kan påvirke risikoen ved en metode, mens legemidler kan påvirke effekten av prevensjonen eller bli påvirket av den.

Det er viktig å skille mellom medisinsk egnethet, beskyttelse mot graviditet og symptomlindring. WHO og CDC bruker medisinske egnethetskriterier for å vurdere ulike metoder ved forskjellige sykdommer.

Det kan være nyttig å stille tre forskjellige spørsmål: Er metoden trygg med diagnosen min? Kan sykdommen eller medisinen redusere prevensjonsbeskyttelsen? Kan metoden hjelpe mot symptomer jeg allerede har? Svarene er ikke alltid de samme.

Migrene kan gi hodepine, kvalme og følsomhet for lys eller lyd. Aura er forbigående nevrologiske symptomer, som blinkende lys, blindsoner, prikking eller språkforstyrrelser.

Ved migrene med aura skal østrogenholdig prevensjon som kombinasjonspiller, p-ring og p-plaster som hovedregel ikke brukes. Migrene med aura er knyttet til økt hjerneslagrisiko, og østrogen kan øke risikoen ytterligere. Gestagenpiller, p-stav, hormonspiral og hormonfrie metoder kan være aktuelle alternativer.

Aura er ikke det samme som vanlig hodepine eller lysfølsomhet ved migrene. Hvis du er usikker på om symptomene dine er aura, er det viktig med en vurdering fordi dette kan endre hvilke metoder som er medisinsk egnet.

En migrenediagnose alene sier derfor ikke nok om prevensjonsvalget; typen migrene er avgjørende.

Ved migrene uten aura er vurderingen annerledes. Østrogen kan være aktuelt for noen, men blodtrykk, røyking, alder og annen risiko må tas med. Ved nyoppstått migrene eller symptomer som kan være aura under bruk av kombinasjonspreparater, bør du få en medisinsk vurdering før videre bruk.

Plutselig lammelse, talevansker eller synstap skal ikke automatisk tolkes som migrene. Ved mistanke om hjerneslag ring 113.

Ved ny eller tydelig endret hodepine er det viktig å vurdere om symptomene har andre årsaker. Spesielt ved nye nevrologiske symptomer bør du ikke anta at det dreier seg om vanlig migrene.

Østrogenholdig prevensjon kan påvirke blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdom. Om metoden er egnet, avhenger av hvor høyt blodtrykket er, behandling og andre risikofaktorer.

Gestagenpiller, p-stav, hormonspiral og hormonfrie metoder kan ofte være alternativer. P-sprøyte har egne begrensninger ved visse hjerte- og karrisikoer. Høyt blodtrykk betyr derfor ikke at all hormonell prevensjon er uegnet.

To personer med høyt blodtrykk kan derfor få ulike råd om samme prevensjonsmetode. Dette kan skyldes graden av blodtrykksforhøyelse, om blodtrykket er godt regulert og øvrige sykdommer.

Østrogenholdig prevensjon øker risikoen for blodpropp noe. Ved tidligere dyp venetrombose eller lungeemboli vil kombinasjonspreparater ofte være uegnet. Også arvelig økt blodpropprisiko kan ha betydning.

Gestagenbaserte metoder har generelt en annen risikoprofil, men p-sprøyte kan være mindre egnet ved høy risiko enn hormonspiral eller enkelte andre gestagenmetoder. Kondom og kobberspiral inneholder ingen hormoner.

En tidligere blodpropp må vurderes annerledes enn generell bekymring for blodpropp. Bruker du blodfortynnende, kan blødninger også ha betydning for valget, selv om selve prevensjonsmetoden ikke øker risikoen på samme måte som østrogen.

Blodfortynnende behandling kan gi kraftigere menstruasjon. Hormonspiral kan redusere blødningen hos mange, mens kobberspiral kan forsterke den. Valget må derfor ta hensyn til både blodpropprisiko og blødningsplager.

Epilepsi i seg selv utelukker ikke hormonell prevensjon. Men enkelte epilepsimedisiner øker nedbrytningen av hormoner og kan svekke effekten av kombinasjonspreparater, flere gestagenpiller og p-stav.

Eksempler er karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, topiramat, okskarbazepin og primidon. Listen er ikke uttømmende; dose og virkestoff må vurderes konkret. Hormonspiral, kobberspiral og p-sprøyte påvirkes ikke på samme måte av disse enzyminduserende legemidlene, men må fortsatt være medisinsk egnet.

Enzyminduserende virkning kan vedvare i opptil 28 dager etter at legemiddelet er avsluttet. Derfor kan det være nødvendig med en metode som ikke påvirkes, også etter behandlingen.

Også legemidler brukt mot andre tilstander kan påvirke hormonnedbrytningen. Hvilke regler som gjelder, bestemmes av virkestoffet og hvor lenge det brukes. Derfor er det mer nyttig å sjekke legemiddelnavnet enn bare sykdomsdiagnosen.

Østrogenholdig prevensjon kan redusere konsentrasjonen av lamotrigin i blodet, og dette kan påvirke anfallskontrollen. Ved oppstart eller avslutning av østrogenholdig prevensjon kan epilepsibehandlingen derfor trenge oppfølging og dosevurdering.

Ikke endre eller avslutt epilepsimedisin på egen hånd. Både legen som følger epilepsien og den som forskriver prevensjonen bør kjenne til behandlingen.

Når østrogenholdig prevensjon startes eller avsluttes, kan lamotriginnivået endre seg. Oppfølging er relevant både ved oppstart og ved avslutning, også hvis prevensjonen brukes for andre formål enn å forebygge graviditet.

De fleste vanlige antibiotika svekker ikke virkningen av hormonell prevensjon. Unntak er blant annet rifampicin og rifabutin, som kan øke hormonnedbrytningen. Da kan flere hormonelle metoder virke dårligere både under behandlingen og i en periode etterpå.

Oppkast og kraftig diaré kan påvirke opptaket av prevensjonstabletter selv om antibiotikaen i seg selv ikke gjør det. Reglene for glemt eller ikke-opptatt tablett varierer mellom preparater.

Denne forskjellen er viktig: De fleste vanlige antibiotika har ingen slik hormoninteraksjon, mens rifampicin og rifabutin krever egne råd. Ikke slutt med antibiotika for å bevare prevensjonseffekten; finn heller en trygg kombinasjon av behandling og prevensjon.

Depresjon og angst er ikke i seg selv en generell grunn til å unngå hormonell prevensjon. Samtidig opplever noen humørendringer under bruk. Forskningen er sammensatt; funn varierer etter alder, metode og hvordan psykisk helse måles.

En opplevd endring beviser ikke automatisk at prevensjonen er årsaken, men bør tas på alvor. Det kan være nyttig å se på når symptomene begynte, vurdere andre årsaker og diskutere eventuelt metodebytte. Legemiddelinteraksjoner må vurderes for de konkrete preparatene.

Forskning på psykiske symptomer beskriver mønstre i grupper, men kan ikke på forhånd fortelle hvordan en bestemt person vil oppleve en metode. Din erfaring er derfor relevant selv om studiene ikke gir et enkelt ja eller nei.

Dersom du utvikler alvorlige depressive symptomer eller tanker om å skade deg selv, er dette viktig å få hjelp med uavhengig av hva du tror er årsaken.

Mange med diabetes kan bruke flere ulike prevensjonsmetoder. Ved diabetes med påvirkning av nyrer, øyne, nerver eller blodårer kan enkelte metoder være mindre egnet, særlig kombinasjonspreparater. Også hvor lenge du har hatt diabetes og annen hjerte- og karrisiko har betydning.

Hvis du bruker insulin, kan eventuelle endringer i blodsukkerkontroll etter oppstart være relevante å følge opp. Valget avgjøres av den samlede helsesituasjonen, ikke bare diagnosen.

Har du diabetes uten komplikasjoner, kan flere metoder være aktuelle. Ved karsykdom eller annen organpåvirkning kan risikobildet være et annet. Metoder bør vurderes ut fra både sykdomsforløp og andre risikofaktorer.

PMOS, tidligere kalt polycystisk ovariesyndrom (PCOS), kan gi uregelmessig eggløsning, sjelden menstruasjon, akne og økt hårvekst. Kombinasjonspiller kan brukes for å gjøre blødninger mer forutsigbare og redusere symptomer knyttet til forhøyede androgener, som hårvekst og akne.

De behandler ikke nødvendigvis insulinresistens eller andre metabolske risikofaktorer ved PMOS. Slike forhold kan kreve egne tiltak. Østrogen er heller ikke egnet for alle; gestagenbaserte alternativer kan ha andre fordeler og begrensninger.

Uregelmessig menstruasjon betyr ikke at graviditet er umulig. Eggløsning kan fortsatt forekomme. Ved svært sjeldne menstruasjoner kan det også være relevant med behandling som beskytter livmorslimhinnen.

Kombinasjonspiller kan hjelpe mot uregelmessige blødninger, hårvekst og akne, men behandler ikke automatisk insulinresistens eller annen metabolsk risiko. Disse forholdene kan ha behov for egne tiltak og oppfølging.

PMOS gir ikke sikker beskyttelse mot graviditet. Selv om menstruasjonen er sjelden, kan eggløsning forekomme. Ved langvarig fravær av blødninger kan beskyttelse av livmorslimhinnen også være et eget behandlingsmål.

Endometriose innebærer vev som ligner livmorslimhinne utenfor livmoren. Ved adenomyose finnes lignende vev i livmorens muskelvegg. Begge tilstandene kan gi smerter og kraftige blødninger.

Kombinasjonspreparater, enkelte gestagener, hormonspiral og p-stav kan redusere smerter hos noen. Kontinuerlig bruk uten hormonfri pause kan også være aktuelt. Kobberspiral kan forsterke smerter og blødninger, og er derfor mindre hensiktsmessig for enkelte.

Ikke all hormonbehandling mot endometriose gir pålitelig prevensjonsbeskyttelse. Hvis du får behandling for smerter, er det viktig å vite om legemiddelet faktisk også hindrer graviditet.

En metode som virker godt mot smerter hos én person, kan være mindre virksom hos en annen. Hormonell behandling kan redusere symptomer, men kurerer ikke nødvendigvis tilstanden.

Enkelte legemidler mot endometriose undertrykker eggløsning eller menstruasjon uten å være godkjent som prevensjon. Det er derfor viktig å få bekreftet hvilken beskyttelse du faktisk har.

Ved aktiv brystkreft er hormonell prevensjon som hovedregel ikke egnet, både metoder med østrogen og gestagen. Tidligere brystkreft kan også påvirke valget. Kobberspiral og kondom er hormonfrie alternativer.

Familiehistorie med brystkreft betyr derimot ikke automatisk at hormonell prevensjon ikke kan brukes. Ved egen brystkreftsykdom bør valget tas i samarbeid med behandlende lege.

Egen aktiv brystkreft og familiehistorie med brystkreft er to forskjellige medisinske situasjoner. Hormonell prevensjon er som hovedregel uegnet ved aktiv brystkreft, men familiehistorie alene gir ikke automatisk den samme begrensningen.

Ved alvorlig leversykdom eller enkelte leversvulster kan hormonell prevensjon være uegnet fordi leveren håndterer mange hormoner og legemidler. Stabil kronisk hepatitt og alvorlig leversvikt innebærer ikke nødvendigvis samme begrensninger.

Metodevalget avhenger derfor av diagnosen og leverfunksjonen. Hormonfrie metoder kan være aktuelle.

Etter enkelte typer fedmekirurgi kan opptaket av tabletter gjennom mage og tarm være endret, spesielt ved inngrep som påvirker næringsopptaket. Norsk gynekologisk forening anbefaler å unngå prevensjon som tas gjennom munnen etter fedmekirurgi.

Spiral og p-stav er ikke avhengige av opptak gjennom tarmen. P-ring og p-plaster tas heller ikke opp via tarmen, men øvrig medisinsk egnethet, blant annet blodpropprisiko, må vurderes. Graviditetsplanlegging og ernæringsstatus etter operasjonen kan også være relevant.

CDC skiller mellom operasjoner som hovedsakelig reduserer magesekkens størrelse og operasjoner som også påvirker næringsopptaket. Norsk gynekologisk forening gir et mer generelt råd om å unngå oral prevensjon etter fedmekirurgi. Derfor er det relevant å vite hvilken operasjon som er utført.

Johannesurt, også kalt prikkperikum, kan redusere effekten av flere hormonelle prevensjonsmetoder. Naturmidler er ikke automatisk uten legemiddelinteraksjoner fordi de selges uten resept.

Vanlige vitamin- og mineraltilskudd har ikke nødvendigvis slik effekt. Hva som er relevant, avhenger av innhold og dose.

Enkelte legemidler kan medføre alvorlig risiko for fosteret dersom de brukes under graviditet. Isotretinoin mot alvorlig akne er ett eksempel. Slike behandlinger kan ha særskilte krav til graviditetsforebygging, prevensjon og oppfølging.

Du skal få forklart hvilken prevensjon som kreves, hvor lenge den trengs, og hva du skal gjøre ved mistanke om graviditet. Ikke avslutt nødvendig behandling på egen hånd; kontakt den som forskriver legemiddelet.

For isotretinoin og enkelte andre legemidler finnes spesielle graviditetsforebyggende programmer. Hvilken prevensjon som godtas, når den må starte, og hvor lenge den må fortsette etter behandling, skal forklares som del av forskrivningen.

Noen ganger er det kombinasjonen av diagnoser, legemidler, risiko og ønsker om symptomlindring som avgjør hvilke metoder som kan være aktuelle. Det kan være nyttig å gå gjennom legemidlene samlet, inkludert naturmidler og reseptfrie preparater.

Ikke endre en nødvendig behandling på egen hånd for å kunne bruke en bestemt prevensjonsmetode.

En sykdom eller medisin betyr ikke nødvendigvis at du har få alternativer. Det viktigste er å forstå hva som påvirker sikkerheten, hvilke legemidler som kan svekke prevensjonen, og om en metode også kan lindre symptomer.

Aktuelle spørsmål i en konsultasjon kan være: Hvilke metoder er medisinsk egnet ved diagnosen min? Påvirker medisinene mine prevensjonen, eller omvendt? Finnes det alternativer som kan redusere blødninger eller smerter? Og hvilke endringer bør jeg følge med på etter oppstart?

Ved komplekse sykdomsforløp kan det være nyttig at den som forskriver prevensjon samarbeider med legen som følger opp grunnsykdommen. Målet er ikke å redusere valgmulighetene unødig, men å finne et alternativ som både beskytter og er medisinsk egnet.